Hvordan bli trygg i seg selv som mann?

Å være trygg i seg selv handler ikke om å være den mest selvsikre personen i rommet, aldri tvile på seg selv eller alltid vite hva man skal gjøre. En mann kan være både kompetent, sosial og tilsynelatende selvsikker, men samtidig bruke mye energi på hva andre tenker om ham, være redd for å skuffe mennesker eller ha vanskelig for å stå opp for egne behov.

Indre trygghet handler om noe annet. Det handler om å ha en grunnleggende tillit til seg selv – også når andre er uenige med deg, når du gjør feil, når noen blir skuffet over deg, eller når livet ikke utvikler seg slik du hadde håpet.

For mange menn blir tryggheten i stor grad knyttet til ting utenfor dem selv: prestasjoner, jobb, økonomi, fysisk form, forhold, status eller anerkjennelse. Det kan gi en sterk følelse av selvtillit når livet går godt, men tryggheten blir samtidig sårbar fordi den hele tiden er avhengig av at noe utenfor deg bekrefter at du er god nok.

Å bli tryggere i seg selv handler derfor ikke først og fremst om å bygge en sterkere fasade. Det handler om å utvikle en mer stabil indre forankring.

Hva vil det si å være trygg i seg selv?

En trygg mann trenger ikke å vite alt, mestre alt eller bli likt av alle. Han kan kjenne på usikkerhet uten at usikkerheten får bestemme hva han gjør. Han kan lytte til andre uten automatisk å overstyre egne behov, ta imot kritikk uten å kollapse eller gå rett i forsvar, og sette grenser uten å måtte gjøre den andre personen feil.

Indre trygghet handler blant annet om at du kjenner egne behov og verdier, tåler at andre mennesker har andre meninger enn deg og klarer å si nei når noe ikke føles riktig. Du er heller ikke fullstendig avhengig av andres bekreftelse for å kjenne at du har verdi.

Det betyr ikke at du aldri blir usikker. Alle mennesker opplever tvil, frykt, avvisning og perioder hvor selvfølelsen er dårligere. Forskjellen ligger i hvor mye disse følelsene får styre valgene dine.

En trygg mann kan tenke: «Jeg er usikker på dette» uten at det automatisk blir til «derfor kan jeg ikke gjøre det».

Hvorfor er jeg så usikker på meg selv?

Usikkerhet oppstår sjelden helt uten grunn. Måten vi forholder oss til oss selv på formes gjennom erfaringene våre – særlig gjennom relasjoner, oppvekst og hvordan vi tidligere har blitt møtt av andre mennesker.

Hvis du tidlig lærte at anerkjennelse, kjærlighet eller trygghet var avhengig av hvordan du oppførte deg eller presterte, kan du som voksen bli svært oppmerksom på hvordan andre reagerer på deg. Kanskje lærte du å være flink og enkel å ha med å gjøre. Kanskje du lærte at sinne, tristhet eller sårbarhet ikke var ønsket. Andre har opplevd mye kritikk, mobbing, avvisning eller vanskelige relasjoner som gradvis har svekket tilliten til dem selv.

Da kan oppmerksomheten begynne å vende utover:

Hva synes de om meg? Gjorde jeg noe feil? Burde jeg sagt noe annet? Er hun irritert på meg? Er jeg god nok?

Jo mer du bruker andre menneskers reaksjoner som målestokk for om du er god nok, desto vanskeligere blir det å kjenne etter hva du selv mener og trenger.

Dette henger ofte tett sammen med lav selvfølelse⁠. Når den grunnleggende opplevelsen av egen verdi er ustabil, kan bekreftelse utenfra bli en måte å forsøke å skape trygghet på.

Selvsikkerhet og indre trygghet er ikke det samme

Det er lett å forveksle selvsikkerhet med indre trygghet.

En mann kan være sosialt dominerende, tjene mye penger, være svært veltrent eller fremstå som en person med full kontroll – og samtidig være grunnleggende usikker. Hvis følelsen av egen verdi er avhengig av å lykkes, være attraktiv, ha rett eller få anerkjennelse, må disse tingene kontinuerlig opprettholdes.

Selvsikkerhet handler ofte om troen på at du kan mestre noe. Du kan for eksempel være svært trygg på deg selv i jobbsammenheng fordi du vet at du er dyktig i det du gjør, samtidig som du føler deg svært usikker i nære relasjoner.

Indre trygghet går dypere. Den handler om opplevelsen av at du fortsatt er i orden når du ikke mestrer, ikke får anerkjennelse eller ikke har kontroll.

Du trenger derfor ikke slutte å være ambisiøs eller ønske å utvikle deg. Problemet oppstår først når prestasjonene dine blir det som avgjør hvor mye verdi du opplever at du har.

Tegn på at du ikke er trygg i deg selv

Usikkerhet ser ikke alltid ut som sjenanse eller dårlig selvtillit. Hos noen viser den seg gjennom tilbaketrekning og selvkritikk, mens andre kompenserer ved å bli kontrollerende, svært prestasjonsorienterte eller opptatt av å fremstå sterke.

Noen vanlige tegn kan være at du:

• tenker mye på hva andre mennesker synes om deg

• har vanskelig for å si nei

• føler skyld når du prioriterer egne behov

• overforklarer valgene dine

• blir sterkt påvirket av kritikk eller avvisning

• trenger mye bekreftelse fra partner eller andre

• sammenligner deg mye med andre menn

• unngår konflikter fordi du er redd for konsekvensene

• har en sterk indre kritiker⁠

• bruker mye tid på tankekjør⁠

• kjenner at andres humør raskt blir ditt ansvar

Ingen av disse tingene betyr nødvendigvis at du er et grunnleggende usikkert menneske. De kan likevel være tegn på at mye av tryggheten din ligger utenfor deg selv.

Hvordan bli tryggere i seg selv?

Indre trygghet bygges sjelden gjennom én stor erkjennelse. Den utvikles gjennom mange små erfaringer hvor du oppdager at du kan lytte til deg selv, stå for egne valg og håndtere reaksjonene som følger.

Det betyr også at trygghet ikke bare kan tenkes frem. Du kan forstå intellektuelt at du burde bry deg mindre om hva andre synes, men likevel kjenne kraftig uro når noen faktisk blir misfornøyde med deg.

Derfor må ny forståelse etter hvert omsettes til nye erfaringer.

1. Bli kjent med hva du faktisk mener og ønsker

Hvis du lenge har vært opptatt av å tilfredsstille andre mennesker, kan et overraskende vanskelig spørsmål være: Hva vil jeg egentlig?

Mange vet godt hva partneren ønsker, hva familien forventer eller hva de burde gjøre, men har langt mindre kontakt med egne behov. De tar hensyn før de i det hele tatt har rukket å registrere hva de selv ønsker.

Begynn derfor med små situasjoner i hverdagen. Har du egentlig lyst til å være med? Ønsker du faktisk å si ja? Er dette riktig for deg? Hva ville du valgt dersom du ikke var redd for å skuffe noen?

Poenget er ikke å bli egoistisk eller slutte å ta hensyn til andre. Det handler om å inkludere deg selv i beslutningene du tar.

2. Øv på å tåle at andre blir misfornøyde

En av de viktigste ferdighetene for å bli tryggere i seg selv er å tåle at andre mennesker av og til blir skuffet, frustrerte eller uenige med deg.

Du kan være respektfull, omsorgsfull og hensynsfull og likevel gjøre noen misfornøyd. Det er en uunngåelig del av å være et selvstendig menneske.

Hvis målet ditt er at ingen noen gang skal reagere negativt på valgene dine, må du stadig tilpasse deg omgivelsene. Over tid kan du miste kontakten med egne behov og grenser.

En viktig ferdighet er derfor å kunne registrere: Denne personen liker ikke valget mitt, uten automatisk å konkludere med: Da må jeg endre valget mitt.

Du trenger ikke bli kald eller likegyldig til andre menneskers følelser. Du lærer bare at en annen persons reaksjon ikke nødvendigvis betyr at du har gjort noe galt.

3. Lær å sette tydelige grenser

Grenser handler om å være tydelig på hva som er greit og ikke greit for deg. For mennesker som er redde for konflikt, avvisning eller å skuffe andre, kan selv en enkel grense skape betydelig ubehag.

Du kan kjenne skyld, uro eller et sterkt behov for å forklare hvorfor du sier nei.

Men en grense trenger ikke være aggressiv. «Det passer ikke for meg», «Det ønsker jeg ikke» eller «Jeg trenger litt tid for meg selv» kan være mer enn nok.

Det viktige er ikke at du klarer å sette en grense uten å kjenne ubehag. Det viktige er at du etter hvert klarer å stå i ubehaget uten umiddelbart å trekke grensen tilbake.

Dette er særlig viktig i relasjoner og konflikter⁠, hvor gamle mønstre ofte blir langt tydeligere enn ellers i livet.

4. Slutt å bruke andres reaksjoner som mål på egen verdi

Hvis du er sterkt avhengig av bekreftelse, vil selvfølelsen naturlig svinge med omgivelsene. Ros får deg til å føle deg bra. Kritikk får deg til å føle deg dårlig. Interesse gjør at du kjenner deg attraktiv eller verdifull, mens avvisning kan oppleves som et bevis på det motsatte.

Da ligger store deler av selvfølelsen din i hendene på andre mennesker.

Å bli tryggere innebærer gradvis å flytte vurderingen tilbake til deg selv. I stedet for bare å spørre «Likte de det jeg gjorde?» kan du begynne å spørre: Oppførte jeg meg på en måte jeg kan stå inne for? Var jeg ærlig? Handlet jeg i tråd med verdiene mine?

Hvis svaret er ja, kan du etter hvert lære å tåle at ikke alle liker resultatet.

Hva hvis jeg tenker for mye på hva andre synes?

For mange henger usikkerhet sammen med omfattende grubling og analyse.

Du går gjennom samtaler i hodet etterpå. Analyserer tonefallet i en melding. Forsøker å finne ut hvorfor noen virket litt annerledes. Eller bruker mye tid på å forutse hva andre kan komme til å tenke dersom du gjør et bestemt valg.

Problemet er at denne typen tenkning ofte føles som problemløsning. Det kan virke som om du bare trenger å analysere situasjonen litt mer før du endelig kan føle deg trygg.

Men full sikkerhet kommer sjelden.

I stedet kan analysen gjøre deg enda mer oppmerksom på potensielle problemer og enda mindre trygg på din egen vurdering. Hvis dette er et mønster du kjenner igjen, kan du lese mer om hvorfor tankekjør oppstår og hvorfor det kan være så vanskelig å stoppe⁠.

Å bli tryggere innebærer derfor også å kunne la enkelte spørsmål stå ubesvart. Du trenger ikke alltid vite nøyaktig hva noen tenkte om deg.

5. Ikke vent på at usikkerheten skal forsvinne

En vanlig felle er å vente på følelsen av trygghet før man handler.

Når jeg blir mer selvsikker, skal jeg si fra.

Når jeg føler meg tryggere, skal jeg ta initiativ.

Når frykten forsvinner, skal jeg gjøre det.

Problemet er at tryggheten ofte kommer etter handlingen, ikke før.

Du sier fra selv om du kjenner ubehag. Du tar initiativ selv om du kan bli avvist. Du står for meningen din selv om du kjenner deg usikker.

Deretter får du en ny erfaring: Dette klarte jeg faktisk å håndtere.

Når slike erfaringer gjentas, begynner tilliten til deg selv gradvis å vokse.

6. Bygg selvrespekt gjennom handling

Selvrespekt skapes ikke bare av hvordan du tenker om deg selv, men også av hvordan du behandler deg selv.

Hvis du stadig lover deg selv ting og bryter løftene, ignorerer egne grenser eller aksepterer behandling du egentlig vet ikke er grei, påvirker det forholdet du har til deg selv.

Det motsatte gjelder også.

Hver gang du gjør noe du vet er riktig for deg, selv om det er ubehagelig, sender du et annet signal til deg selv: Jeg tar meg selv på alvor.

Over tid kan dette utvikle en stille form for tillit. Du trenger ikke bevise den for noen andre. Du vet bare at når noe virkelig betyr noe, kan du stole på at du ikke automatisk forlater deg selv.

Dette er også en viktig del av å utvikle bedre selvfølelse⁠.

7. Tillat deg å være både sterk og sårbar

Noen menn forsøker å løse usikkerhet ved å bli hardere. De skal bry seg mindre, trenge færre mennesker, vise mindre følelser og aldri fremstå svake.

Det kan på overflaten ligne trygghet, men følelsesmessig avstengning og indre trygghet er ikke det samme.

En trygg mann kan være tydelig og samtidig varm. Han kan sette en grense og samtidig forstå den andre personen. Han kan innrømme at noe gjorde vondt uten å miste verdigheten, og han kan be om hjelp når han trenger det.

Han kan også være sensitiv uten at sensitiviteten betyr at alle andres reaksjoner må reguleres. For noen menn er nettopp dette en viktig del av det å lære å leve godt med høysensitivitet⁠.

Målet er altså ikke nødvendigvis å bli mindre følsom.

Det er å kunne beholde følsomheten uten å miste fotfestet i deg selv.

Indre trygghet i parforhold

Nære relasjoner har en egen evne til å synliggjøre usikkerhet.

Du kan være trygg og selvstendig på jobb og sammen med venner, men oppleve noe helt annet når du blir følelsesmessig knyttet til et annet menneske. Frykten for avvisning eller tap kan gjøre at du begynner å tilpasse deg mer enn du egentlig ønsker.

Kanskje du unngår å ta opp ting fordi du ikke vil skape konflikt. Kanskje du blir svært opptatt av partnerens humør. Eller kanskje du kjenner et sterkt behov for å ordne opp umiddelbart dersom den andre trekker seg unna eller virker misfornøyd.

På kort sikt kan tilpasning skape ro. På lengre sikt kan prisen være at du gradvis mister deg selv i forholdet.

En sunn relasjon krever derfor ikke bare evnen til å komme nær et annet menneske. Den krever også evnen til å forbli deg selv mens du gjør det.

Du kan lese mer om dette på siden om relasjoner og konflikter hos menn⁠.

Hvordan bygger man indre trygghet i praksis?

Start smått.

Legg merke til situasjonene hvor du automatisk forlater din egen vurdering. Kanskje du sier ja når du egentlig mener nei. Kanskje du overforklarer deg. Kanskje du analyserer en melding i en halvtime fordi noen svarte annerledes enn forventet. Eller kanskje humøret til et annet menneske umiddelbart blir ditt ansvar.

I slike øyeblikk kan du stille deg et enkelt spørsmål:

Hva ville jeg gjort akkurat nå dersom jeg stolte litt mer på meg selv?

Du trenger ikke gå fra svært usikker til fullstendig trygg over natten. Målet er heller å begynne å handle litt mer i tråd med deg selv enn du gjorde tidligere.

Én tydelig grense. Én mening du faktisk uttrykker. Ett nei du ikke forklarer i ti minutter. Én situasjon hvor du lar noen være misfornøyd uten å forsøke å reparere følelsen deres.

Det kan virke lite, men det er nettopp gjennom slike erfaringer at indre trygghet bygges.

Når usikkerheten tar mye plass

For noen er usikkerheten begrenset til enkelte områder av livet. For andre påvirker den nesten alt – relasjoner, jobb, valg, selvfølelse og hvordan de forholder seg til fremtiden.

Da kan det være vanskelig å se egne mønstre tydelig, særlig hvis de har vært der lenge. Det som utenfra ser ut som overtilpasning, bekreftelsessøking eller unngåelse, kan innenfra oppleves som den eneste naturlige måten å håndtere situasjoner på.

Hvis usikkerheten fører til mye angst og uro⁠, vedvarende tankekjør eller lav selvfølelse, kan det være nyttig å få hjelp til å forstå hva som opprettholder mønstrene og hva som konkret kan gjøres annerledes.

Kjenner du deg igjen i dette?

Jeg tilbyr individuell coaching for menn som ønsker å forstå egne mønstre bedre og utvikle større trygghet, selvfølelse og ro i hverdagen.

Book gratis 15 min introsamtale

Å bli trygg i seg selv handler ikke om å bli en annen

Det kan være fristende å tenke at du må bli mer utadvendt, tøffere, mer dominant eller mindre sensitiv for å bli en trygg mann.

Men indre trygghet handler ikke om å konstruere en ny personlighet.

Det handler i større grad om å slutte å forlate den du allerede er.

Du kan være introvert og trygg. Sensitiv og trygg. Rolig og trygg. Du kan kjenne frykt og fortsatt stå for det som betyr noe for deg.

Målet er ikke å komme til et punkt hvor ingenting lenger påvirker deg. Det er å utvikle en grunnleggende erfaring av at du kan håndtere det som skjer uten å miste deg selv.

Du kan lytte uten å underkaste deg. Være empatisk uten å ta ansvar for alles følelser. Være åpen uten å være grenseløs. Og være sterk uten å måtte bli hard.

Det er kanskje den enkleste beskrivelsen av indre trygghet:

Jeg kan være meg selv, også når omgivelsene ikke gir meg full bekreftelse på at det er greit.