Angst og uro hos menn
For mange menn handler angst ikke nødvendigvis om panikkanfall eller sterk frykt. Det kan like gjerne være en vedvarende følelse av aldri å være helt rolig.
Kroppen er anspent. Hodet analyserer. Små ting kan utløse sterke reaksjoner. Du forsøker å holde kontroll, men kjenner samtidig at noe i deg alltid er litt på vakt.
Noen har levd slik så lenge at de nesten har glemt hvordan det føles å være ordentlig avslappet.
Angst og uro kan vise seg på mange forskjellige måter, og det er ikke alltid lett å forstå hvorfor kroppen og hodet reagerer som de gjør.
Jeg tilbyr individuelle samtaler for menn som ønsker å forstå egne mønstre bedre og få mer ro, trygghet og frihet i hverdagen.
Hvordan angst og uro ofte viser seg hos menn
Angst ser ikke alltid ut slik vi forestiller oss.
Noen kjenner tydelig frykt eller får panikkanfall. Hos andre viser angsten seg mer indirekte gjennom uro, irritabilitet, kontrollbehov eller en kropp som aldri helt klarer å slappe av.
Vanlige tegn kan være:
-
konstant indre uro
-
følelsen av alltid å være «på»
-
mye tankekjør og overanalysering
-
rastløshet
-
søvnproblemer
-
muskelspenninger
-
konsentrasjonsvansker
-
irritabilitet eller kortere lunte
-
behov for kontroll
-
bekymring for fremtiden
-
sterk oppmerksomhet på kroppslige signaler
-
vansker med å være ordentlig til stede
-
unngåelse av situasjoner som skaper ubehag
Du kan derfor fungere godt på utsiden samtidig som svært mye energi brukes på å håndtere det som skjer på innsiden.
For noen blir tankekjør en særlig stor del av problemet. Hodet forsøker kontinuerlig å forstå, forutse eller kontrollere det som kan gå galt.
Hvorfor får man angst?
Det finnes sjelden én enkel årsak til angst.
Hos noen begynner den i forbindelse med en belastende periode, stress, sykdom, et samlivsbrudd eller andre store endringer. Hos andre har uroen utviklet seg gradvis gjennom mange år.
Tidligere erfaringer kan også påvirke hvor lett vi reagerer på usikkerhet, konflikt, kritikk eller følelsen av å miste kontroll.
Hvis du over tid har vært nødt til å være svært oppmerksom på omgivelsene, tilpasse deg andre eller håndtere mye stress, kan det bli vanskeligere å skru av denne beredskapen senere.
Samtidig kan angst opprettholdes av det vi gjør for å forsøke å bli kvitt den.
Vi begynner kanskje å unngå bestemte situasjoner, analysere følelsene våre, søke bekreftelse eller forsøke å kontrollere tankene.
På kort sikt kan dette gi en følelse av trygghet. På lengre sikt kan det bidra til at hjernen fortsetter å behandle situasjonen som farlig.
Når kroppen hele tiden er på vakt
Angst er ikke bare tanker.
Når vi oppfatter noe som truende eller usikkert, reagerer også kroppen.
Pulsen kan øke, pusten endres og musklene spennes. Oppmerksomheten blir mer rettet mot mulige problemer.
Dette er normale beskyttelsesreaksjoner.
Problemet oppstår når systemet aktiveres svært ofte eller har vanskelig for å roe seg igjen.
Da kan du oppleve:
-
uro i bryst eller mage
-
hjertebank
-
svimmelhet
-
anspent kjeve, nakke eller skuldre
-
endret pust
-
søvnproblemer
-
mageproblemer
-
rastløshet
-
utmattelse
-
følelsen av aldri å klare å slippe helt taket
Noen begynner også å bli redde for selve reaksjonene.
Hvorfor slår hjertet så fort? Hvorfor føler jeg meg så rar? Hva hvis dette blir verre?
Da kan frykten for symptomene skape ytterligere uro.
Angst og tankekjør henger ofte sammen
Når vi føler oss utrygge, ønsker hjernen svar.
Hva hvis dette skjer?
Hvorfor føler jeg meg slik?
Hva hvis jeg gjør feil?
Hvordan kan jeg forhindre at dette skjer igjen?
Det kan føles som problemløsning. Men når spørsmålene ikke har sikre svar, kan tenkingen fortsette nesten uten ende.
Du forsøker å tenke deg frem til trygghet, men ender med å bli enda mer oppmerksom på alt som potensielt kan gå galt.
Derfor handler det ikke alltid om å finne det perfekte svaret på tankene.
Noen ganger handler det om å lære at tankene kan være der uten at alle trenger å analyseres eller løses.
Les mer om tankekjør hos menn og hvorfor forsøkene på å få kontroll over tankene noen ganger kan holde dem i gang.
Angst, kontroll og behovet for sikkerhet
Mange som opplever mye angst forsøker å redusere uroen gjennom kontroll.
Du planlegger ekstra mye. Tenker gjennom alle mulige utfall. Leser deg opp. Sjekker kroppen. Spør andre hva de mener. Eller forsøker å forsikre deg om at ingenting kommer til å gå galt.
Det er forståelig.
Men livet kan aldri bli fullstendig forutsigbart.
Hvis du må være helt sikker før du kan føle deg trygg, vil hjernen alltid kunne finne noe nytt å bekymre seg for.
En viktig del av å få mindre angst kan derfor være å utvikle større toleranse for usikkerhet – og gradvis oppdage at du kan håndtere livet selv når du ikke vet nøyaktig hva som kommer til å skje.
Hvorfor mange menn går lenge alene med angst
Mange menn har lært at problemer først og fremst skal løses.
Man skal fungere. Holde kontroll. Ikke være til bry. Og helst ordne ting selv.
Derfor kan det gå lang tid før man forteller noen hvor mye uro man faktisk kjenner på.
Noen forsøker i stedet å kompensere gjennom jobb, trening, prestasjoner eller kontroll. Andre trekker seg unna mennesker eller situasjoner som skaper ubehag.
Problemet er at du kan bli svært flink til å fungere samtidig som livet gradvis blir smalere.
Du gjør fortsatt det du skal.
Men det krever stadig mer energi.
For noen henger dette også sammen med lav selvfølelse hos menn eller en sterk indre kritiker. Uroen handler da ikke bare om hva som kan skje, men også om hvordan du vurderer deg selv når noe går galt.
Når angst påvirker relasjoner
Angst blir ofte tydeligere i nære relasjoner.
Når et annet menneske betyr mye for deg, kan også muligheten for avvisning, konflikt eller tap få større betydning.
Kanskje analyserer du partnerens humør. Blir svært urolig når noen trekker seg unna. Unngår konflikter. Eller forsøker å ordne opp så raskt som mulig når den andre blir misfornøyd.
Da kan ønsket om trygghet gradvis føre til at du tilpasser deg mer enn du egentlig ønsker.
Å utvikle større trygghet i seg selv kan gjøre det lettere å være nær et annet menneske uten at hele følelsen av trygghet blir avhengig av hvordan den andre reagerer.
Du kan også lese mer om relasjoner og konflikter hos menn.
Hva kan hjelpe mot angst og uro?
Det finnes ikke én løsning som passer alle.
Hva som hjelper avhenger blant annet av hva slags angst du opplever, hvor lenge den har vart og hva som holder den ved like.
For mange er det nyttig å begynne med å forstå mønsteret.
Hva utløser uroen?
Hva gjør du når den kommer?
Begynner du å analysere? Unngå? Kontrollere? Søke bekreftelse? Forsøke å få følelsen bort?
Ofte oppdager man at enkelte strategier som brukes for å skape trygghet på kort sikt, samtidig bidrar til å holde angsten i live.
Det kan derfor være nyttig å arbeide både med hvordan du forholder deg til tankene, hvordan du møter følelsene og kroppens reaksjoner, og hvordan du handler når uroen oppstår.
Målet er ikke nødvendigvis at du aldri skal kjenne angst igjen.
Målet er at angsten ikke lenger skal få bestemme hvordan du lever.
Hvordan jeg arbeider med angst og uro
Samtalene mine følger ikke én bestemt terapimodell.
Vi forsøker i stedet å forstå hva som faktisk skjer hos deg og hvilke mønstre som holder problemet ved like.
Det kan blant annet innebære å se nærmere på:
-
tankekjør og bekymring
-
behovet for kontroll og sikkerhet
-
reaksjoner i kroppen
-
selvkritikk og selvfølelse
-
relasjonelle mønstre
-
grenser og egne behov
-
unngåelse
-
tidligere erfaringer som fortsatt påvirker deg
-
hvordan du forholder deg til vanskelige tanker og følelser
For noen ligger mye av problemet i hodet. For andre sitter uroen nesten like mye i kroppen eller i måten de reagerer i relasjoner.
Derfor er jeg mindre opptatt av å presse alle problemer inn i én metode, og mer opptatt av å forstå mennesket som sitter foran meg.
Her kan du lese mer om min metode og hvordan jeg arbeider.
Når bør du søke hjelp?
Det finnes ingen bestemt terskel du må passere før du kan be om hjelp.
Det kan være grunn nok at angsten eller uroen tar mer plass i livet enn du ønsker.
Det kan være særlig nyttig å søke hjelp dersom du merker at:
-
livet blir stadig mer begrenset
-
du unngår ting du egentlig ønsker å gjøre
-
søvn eller konsentrasjon påvirkes
-
tankekjøret tar flere timer om dagen
-
relasjonene dine påvirkes
-
du bruker mye energi på å kontrollere følelsene
-
du har forsøkt lenge å løse problemet alene uten å komme videre
Ved alvorlige psykiske symptomer, akutt fare, behov for diagnostikk eller medisinsk behandling bør du kontakte fastlege eller annet kvalifisert helsepersonell.
En større ro i seg selv
Målet trenger ikke være å bli et menneske som aldri kjenner frykt eller uro.
Angst er en del av det menneskelige følelsesspekteret.
Forskjellen ligger i hvor mye makt den får.
Når du ikke lenger trenger å kontrollere alle tanker, forhindre alle ubehagelige følelser eller vite nøyaktig hva som kommer til å skje, kan livet gradvis bli friere.
Du kan kjenne uro uten automatisk å måtte gjøre noe med den.
Du kan være usikker uten å miste fotfestet.
Og du kan oppleve vanskelige perioder uten at de blir et bevis på at noe er galt med deg.
Dette henger tett sammen med det å bli trygg i seg selv som mann.
"Jeg opplever i dag en større ro og glede med den jeg er, og har samtidig mer energi til å gjøre de tingene som er viktig for meg."
- Jan 38 år, pilot
Gratis introsamtale
Hvis du kjenner deg igjen i det du har lest, kan du bestille en gratis og uforpliktende 15-minutters introsamtale.
Der kan vi kort se på hva du opplever, hva som ser ut til å holde uroen ved like og om måten jeg arbeider på kan passe for deg.
Du trenger ikke ha forstått problemet eller vite nøyaktig hva du trenger hjelp med før du tar kontakt.
Ofte stilte spørsmål
Hva er forskjellen på angst og vanlig uro?
Uro er en normal del av livet og oppstår hos alle. Angst innebærer gjerne sterkere eller mer vedvarende frykt, bekymring eller kroppslig aktivering som kan begynne å påvirke hvordan du lever. Grensen er ikke alltid tydelig.
Kan angst gi fysiske symptomer?
Ja. Angst kan blant annet gi hjertebank, endret pust, svimmelhet, mageproblemer, søvnproblemer og muskelspenninger. Nye eller uforklarlige fysiske symptomer bør vurderes av lege dersom du er usikker på årsaken.
Hvorfor får jeg tankekjør når jeg har angst?
Når noe oppleves usikkert eller truende, forsøker hjernen ofte å skape kontroll ved å analysere og forutse. Problemet er at denne tenkingen selv kan opprettholde oppmerksomheten på mulige trusler. Les mer om tankekjør hos menn.
Må jeg ha panikkanfall for å ha angst?
Nei. Angst kan vise seg på mange måter. Noen får panikkanfall, mens andre først og fremst opplever vedvarende uro, bekymring, anspenthet, kontrollbehov eller unngåelse.
Hvordan skiller coaching og veiledning seg fra å gå til psykolog?
Psykologer er autorisert helsepersonell og kan blant annet utrede og behandle psykiske lidelser. Coaching og veiledning har andre rammer. I mine samtaler arbeider vi med å forstå mønstre, tanker, følelser, reaksjoner, relasjoner og hva som kan hjelpe deg videre. For noen er dette tilstrekkelig, mens andre har behov for eller ønsker behandling hos psykolog eller annet helsepersonell.
Tilbys samtalene online?
Ja. Samtalene foregår online via Zoom, og jeg arbeider derfor med menn over hele Norge.