Metakognitiv terapi eller coaching – hva passer best?
- Henrik Grobstok

- 20. juli
- 3 min lesing
Oppdatert: 3. aug.

Mange lurer på om metakognitiv terapi eller coaching passer best når de søker hjelp for angst, tankekjør eller depresjon.
Det er lett å bli usikker.
Er det egentlig det samme? Hvem passer de ulike tilnærmingene for? Og hvordan vet du hva som er riktig for deg?
I denne artikkelen forklarer vi forskjellene, likhetene og når de ulike tilnærmingene kan være aktuelle.
Hva er metakognitiv terapi?
Metakognitiv terapi (MCT) er en terapimetode utviklet av professor Adrian Wells. Metoden bygger på forskning som viser at psykiske plager ofte opprettholdes av hvordan vi forholder oss til tankene våre – særlig gjennom vedvarende bekymring og grubling.
I stedet for å analysere innholdet i tankene, handler metakognitiv terapi om å endre forholdet til dem.
Målet er blant annet å redusere:
bekymring
grubling
overanalysering
mentale strategier som holder angsten eller nedstemtheten ved like
Hva er coaching?
Coaching er et bredt begrep.
Noen coacher arbeider med prestasjon, ledelse eller karriere. Andre har spesialisert seg på mental helse og personlig utvikling.
Derfor finnes det ikke én måte å drive coaching på.
For mange handler coaching om å forstå egne mønstre bedre, få større klarhet og finne nye måter å håndtere utfordringer på.
Temaene kan blant annet være:
panikkanfall
lav selvfølelse
grensesetting
utbrenthet
Den viktigste forskjellen
Metakognitiv terapi er en spesifikk terapimetode innen psykisk helsevern.
Coaching er ikke en terapimetode, men en samtalebasert tilnærming som kan bygge på ulike teorier, modeller og erfaringer.
Det betyr ikke nødvendigvis at samtalene oppleves veldig forskjellige.
Både terapi og coaching kan innebære refleksjon, spørsmål, økt selvinnsikt og arbeid med tanke- og handlingsmønstre.
Forskjellen ligger først og fremst i metode, rammer og ansvarsområde.
Kan coaching hjelpe ved angst og tankekjør?
Mange oppsøker coaching fordi de opplever:
konstant tankekjør
vedvarende uro
stress
vanskelige relasjoner
følelsen av å stå fast
For mange kan en trygg samtalepartner bidra til økt forståelse, nye perspektiver og konkrete endringer i hverdagen.
Samtidig er det viktig å være tydelig på at personer med alvorlige psykiske lidelser eller behov for medisinsk vurdering bør ta kontakt med fastlege eller annet kvalifisert helsepersonell.
Metakognitiv terapi eller coaching – hva passer best?
Det finnes ikke ett riktig svar.
Noen ønsker en strukturert terapimetode med tydelige teknikker.
Andre ønsker en mer utforskende samtale hvor fokuset er å forstå seg selv bedre, bryte fastlåste mønstre og skape varig endring.
Det viktigste er ikke nødvendigvis hvilken metode du velger, men at hjelpen oppleves relevant og trygg for deg.
Hvilke utfordringer søker mennesker oftest hjelp for?
Mange som oppsøker samtaler om mental helse beskriver utfordringer som:
angst
panikkanfall
tankekjør
depresjon
stress
dårlig selvfølelse
ensomhet
relasjonsproblemer
utbrenthet
manglende mening eller retning
Felles for mange er ønsket om å forstå hva som skjer – og finne en vei videre.
Ofte stilte spørsmål
Er metakognitiv terapi og coaching det samme?
Nei. Metakognitiv terapi er en spesifikk terapimetode, mens coaching er en bred samtaleform som kan ha ulike fokusområder og arbeidsmåter.
Kan coaching hjelpe mot angst?
Noen opplever at coaching er nyttig ved angst, tankekjør og stress. Ved alvorlige psykiske plager eller behov for medisinsk behandling bør du kontakte helsepersonell.
Er coaching en erstatning for terapi?
Nei. Coaching og terapi har ulike formål og ulike rammer. Hva som passer best, avhenger av situasjonen og behovene til den enkelte.
Må jeg gå til psykolog?
Ikke nødvendigvis. Noen ønsker behandling i helsevesenet, mens andre opplever at samtaler med en coach dekker behovet deres. Det viktigste er å finne en tilnærming som er riktig for deg og din situasjon.
Oppsummering
Metakognitiv terapi og coaching er to ulike tilnærminger, men begge har som mål å hjelpe mennesker videre.
Hvilken løsning som passer best, avhenger av hvilke utfordringer du står i, hva du ønsker hjelp til og hvilken arbeidsform du trives med.
Det viktigste er ikke tittelen på personen du snakker med – men at du opplever samtalen som trygg, relevant og hjelpsom.
Relaterte emner


